Dette er mytene i norsk spillpolitikk

Propaganda, partsinnlegg og feilinformasjon blir servert som fakta når spillpolitikken i Norge skal diskuteres. Vi har tatt for oss noen av vanligste påstandene, og forklart hva som egentlig er sant og usant.

Påstand 1

I Norge har Norsk Tipping og Rikstoto monopol på pengespill

  1. Usant. I tillegg til Norsk Tipping og Rikstoto, delte Kulturdepartementet i 2017 ut ytterligere fem lotterilisenser til organisasjoner som driver internasjonalt arbeid. Lisensene gjaldt store lotterier med en samlet årlig omsetning på inntil 300 millioner kroner og med inntil 9 års varighet.
  1. Lisensene omfatter:
  1. Klimalotteriet (Caritas Norge/Utviklingsfondet/Regnskogfondet)
  2. Pantelotteriet (Røde Kors)
  3. Postkodelotteriet (WWF Norge/ SOS Barnebyer)
  4. Fotolotto (Right To Play)
  5. UNICEF-Lotteriet (UNICEF)

I tillegg kommer bingomarkedet, som i praksis er det opp i to hoveddeler:

  • Belago i regi av Norsk Tipping
  • Entrepenør Bingo i regi av ca 50 entreprenører (les: spillselskaper) som tilbyr fysisk bingo i ca 240 bingohaller rundt om i Norge
  1. Spill på skip er en tredje kategori som utgjør det norske spillmarkedet. Eksempelvis omsetter Color Line (bilde) for ca 450 millioner gjennom sine spilltilbud.
  1. I tillegg til de overnevnte eksemplene, foregår mer enn 60 % av alt onlinespill i Norge (digitalt spill via PC, nettbrett og mobil) hos utenlandske spillselskap.

Dermed er denne påstanden gal både på papiret og i praksis.

Påstand 2

Utenlandske spillselskap er ulovlige i Norge

Sant og usant. Utenlandske spillselskaper med lisenser i andre land innenfor den europeiske frihandelssonen har rett til å tilby sine tjenester til nordmenn. Når norske spillere går inn og spiller via websiden til eksempelvis Unibet eller ComeOn!, så gjelder det samme regler som når man befinner seg i EU forøvrig; fritt frem. 

Spillselskaper med lisenser i De vestindiske øyer og Curacao derimot har ingen faktisk rett til å rette seg mot et norsk publikum 

Påstand 3

Utenlandske spillselskaper har en EU/EØS-lisens som gjør at de kan operere i Norge

Usant. Det finnes ingen felles EU/EØS-lisens for disse selskapene. Lisensene deles ut av hvert enkelt land på landets egne premisser.

Påstand 4

Utenlandske spillselskaper kan ikke reklamere i Norge

Sant. Det er kun selskaper med norsk lisens som kan markedsføre seg i Norge. At utenlandske selskaper likevel er å se eksempelvis på «norske» TV-kanaler, i digitale annonser og er normalt integrert i den norske mediemixen, skyldes at disse mediene ikke sender fra Norge, og er underlagt regler som gjelder for landet selskapet er stasjonert i. Dette kalles «senderlandsprinsippet» og er et viktig premiss i EU/EØS-retten.

Påstand 5

Norsk Tipping gir hele sitt overskudd tilbake til norsk kultur, idrett og frivillighet

Sant. Via den såkalte grasrotandelen kan spillerne selv fordele noe av Norsk Tippings overskudd, direkte til den forening eller klubb de selv ønsker.  Et beløp tilsvarende sju prosent av den enkeltes innsats går til spillerens valgte formål. Ved spill på Multix, Oddsen og nettkasino/nettbingo er grasrotandelen 14 prosent av spillinnsatsen med fratrekk for premiere. Resten fordeles etter den såkalte Tippenøkkelen. Der trekkes først 6,4 prosent ut, og disse pengene tilfaller Stiftelsen Dam. Stiftelsen fordeler pengene til helse- og rehabiliteringsformål.

Resten fordeles slik:

  • Idrett: 64 prosent
  • Kultur: 18 prosent
  • Humanitære formål: 18 prosent
Påstand 6

Det blir mindre penger til kultur, idrett og frivillighet hvis utenlandske selskaper får lisens på lik linje med Norsk Tipping i Norge

Usant. En anerkjent samfunnsøkonomisk rapport fra Menon Economics viser at det blir 1-2 milliarder kroner mer til gode formål i året ved å gi lisens til utenlandske spillselskap. Erfaring fra Sverige, som innførte lisenssystem 1. januar 2019, viser at det staten har fått økt sine inntekter med 2,3 milliarder svenske kroner.

Påstand 7

De utenlandske selskapene vil ikke gi hele overskuddet sitt tilbake til gode formål slik Norsk Tipping gjør

Sant. Utenlandske selskaper er kommersielle og skal skape et overskudd til sine eiere. I et lisenssystem vil det imidlertid være mulig for norske myndigheter å skattlegge disse selskapene slik at fellesskapet sitter igjen med en viss prosentsats av de 3,9 milliarder norske kronene som forsvinner ut av landet i dag.

Påstand 8

Det er mer lønnsomt for utenlandske spillselskap å holde seg utenfor et lisenssystem og slippe å betale skatt

Sant. I dag betaler flere europeisk regulerte spillselskaper en svært lav skatteprosent og inntektene er høye. For store spillselskaper med fokus på Skandinavia, er det likevel attraktivt å være på “innsiden” av regulerte markeder som Sverige og Danmark. Dette skyldes i hovedsak at de store spillselskapene er børsnoterte og blir verdivurdere ut fra hvor trygge og stabile markedene de opererer i er. I praksis er det da mer verdt å være «innenfor» i et regulert marked, selv om selskapet tjener noe mindre på bunnlinja som følge av skatter og avgifter til staten.

Påstand 9

TV-reklame for pengespill er skadelig

Usant. Tidligere kulturminister Thorild Widvey bestilte en rapport fra analyseselskapet Rambøll for å belyse temaet i 2018. Rambøll konkluderte med at pengespillreklame i all hovedsak er med på å avgjøre hvilket selskap man spiller på, ikke om man faktisk velger å spille. Derimot pekte Rambøll på direkte reklame som sms og e-post som den markedsføringen som mest sannsynlig kunne fremstå skadelig. 

ILLUSTRASJON: Oddsspill.

Redaksjonen