Medietilsynet i ny rapport: Ingen tekniske løsninger for å stoppe pengespillreklame

ILLUSTRASJON: Oddsspill.

Det finnes i dag ingen fullgode tekniske løsninger for å stanse pengespillreklame på norske skjermer. Det er konklusjonen i en ny rapport analysebyrået Analysys Mason har laget på oppdrag for Medietilsynet.

TV-industrien i Norge startet det nye året med å få et nytt lovverk hva gjelder markedsføring av pengespill i fanget. En ny bestemmelse i kringkastingsloven ble vedtatt for å hindre videreformidlingen av spillreklame på kanaler som sender fra utlandet.

I forbindelse med lovendringen, bestilte Medietilsynet en rapport fra det globale konsulent- og analyseselskapet Analysys Mason for å kartlegge hvilke tekniske løsninger som faktisk finnes for å kunne blokkere denne reklamen – og dermed hvilke muligheter myndighetene har til å kunne følge opp lovendringen i praksis.

Rapporten, som er utarbeidet av Amund Kvalbein og Harald Wium Lie, ble overlevert Medietilsynet i slutten av januar og konkluderer med at det per i dag ikke finnes fullgode tekniske løsninger for å stanse pengespillreklame på norske skjermer. Den slår også fast at det vil kreve titalls millioner i investeringer for å utvikle maskinlæringsløsninger som eventuelt skal kunne filtrere TV-signaler som inneholder reklame for spill.

Analyseselskapet har tatt for seg ulike muligheter for blokkering av spillreklame i såkalte åpne og lukkede nett:

«Åpne nett»: TV- og audiovisuelle bestillingstjenester som distribueres i åpne bredbåndsnett og kan mottas av alle som er tilknyttet internett.

«Lukket nett»: Fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester som distribueres i lukkede nett som krever TV-abonnement hos en satellitt-, fiber- eller TV-distributør som for eksempel Altibox, RiksTV, Telenor, Telia og Viasat.

Ikke mulig i praksis

Hovedkonklusjonen er at det teoretisk sett finnes ulike muligheter for teknisk filtrering av spillreklame, men at det i realiteten ikke er realistisk å få til en vellykket blokkering i nær fremtid.

Rapporten peker på at det finnes en rekke blokkeringsmuligheter for uønsket innhold i det åpne nettet, eksempelvis DNS-filtrering, URL-basert filtrering og DPI-basert filtrering, men konkluderer med at alle teknikkene har svakheter som verktøy mot pengespillreklame ettersom den blir for grovkornet og lite treffsikre. Samtidig vanskeliggjøres filtreringen av at innholdet som sendes i åpne nett ofte er kryptert.

I lukkede nett, ser analyseselskapet for seg to blokkeringsmuligheter: manuell overvåkning eller en teknisk løsning basert på maskinlæring.

Førstnevnte regnes ikke som teknisk krevende, men fordrer at dedikerte ansatte i Medietilsynet manuelt til enhver tid følger med på alle signaler som sendes hos de ulike aktørene og fysisk blokkerer de som er uønsket.

Dette er en løsning som etter alt å dømme ikke lar seg gjennomføre i praksis.

Når det gjelder maskinlæring, knytter Analysys Mason forhåpning til at det i fremtiden kan utvikles algoritmer som kan gjenkjenne visse typer innhold som sendes, men anslår at det trengs 8-10 høyt kvalifiserte årsverk til å utvikle og trene en slik algoritme. Kostnaden anslås til 15-20 millioner norske kroner per plattform som skal overvåkes.

Avslutningsvis konkluderer rapporten med at Medietilsynet kommer til å prioritere kontroll med pengespillreklame i tiden fremover, og har satt av dedikerte ressurser til dette arbeidet. Om det påvises brudd på regelverket og opprettes tilsynssak, avhenger i imidlertid hvilke tekniske muligheter distributørene har for å etterkomme pålegg.

Illustrasjonsfoto.

Fakta om ny bestemmelse i kringkastingsloven og Medietilsynets rapport

Regjeringen fremmet i Prop.45 L (2019-2020) (Endringer i kringkastingsloven mv.) forslag om å lovfeste en bestemmelse som gjør det mulig å hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til markedsføring for pengespill som ikke har tillatelse i Norge. Lovendringen ble vedtatt av Stortinget 12. mai 2020 og trer i kraft 1. januar 2021.

Lovbestemmelsen blir ny § 4-7 i kringkastingsloven, og Medietilsynet blir tilsynsorgan. Medietilsynet får hjemmel til å gi pålegg om å hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til markedsføring i fjernsyn eller audiovisuelle bestillingstjenester som er i strid med pengespillregelverket (ulovlig reklame).

I forbindelse med innføring av lovbestemmelsen har Medietilsynet bedt Analysys Mason om bistand til å vurdere tre områder:

  • En beskrivelse av aktører som tilbyr elektroniske kommunikasjonsnett (ekom-nett) som gjør det mulig for seerne å motta fjernsynskanaler eller audiovisuelle bestillingstjenester i Norge. Det skal skilles mellom nett som tilbyr fjernsynstjenester («lukkede nett») og Internett-tjenester («åpne nett»)
  • Beskrivelse av tekniske løsninger for filtrering av ulovlig markedsføring for pengespill i åpne og lukkede nett og avtalebaserte løsninger i åpne nett.
  • Vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser for tilbydere av ekom-nett som evt. blir omfattet av slike løsninger.
Illustrasjonsfoto.

Redaksjonen