– Sprer myter og usannheter fra Stortingets talerstol

Tidligere kulturminister Trond Giskes (AP) opptreden i Stortinget under pengespilldebatten 11. mars har vakt sterke reaksjoner.

Pengespill vet at tidigere kulturminister Giskes opptreden under Stortingsdebatten 11. mars, der behandlingen av et nytt forslag om å oppheve det norske spillmonopolet, har utløst sterke reaksjoner i spillbransjen.

Den tidligere kulturministeren er en velkjent tilhenger av dagens monopolordning, og hans syn er tradisjonelt høyt respektert også blant meningsmotstandere. Men dette kan være i ferd med å endre seg etter opptredenen i Stortinget 11.mars, der Giskes bruk av “alternative fakta” særlig er blitt en snakkis.

Henrik Tjärnström (bilde) , CEO i Kindred Group som blant annet eier spillselskapet Unibet, er èn av kritikerne. Han valgte å konfrontere Giske via en lengre kronikk i Nettavisen.

  • – Uten kontradiksjon fortsetter Arbeiderpartiets Trond Giske å spre myter og feilaktigheter om utenlandske spillselskaper fra Stortingets talerstol. Underveis i replikkvekslingen skrudde saksordfører Trond Giske opp volum og retorikk såpass at en faktabasert tilnærming til et viktig, samfunnspolitisk stridstema kom ut av kontroll, sier Tjärnström.

I kronikken underbygger han kritikken på følgende måte:

  • – Påstander om at «Unibet er et spillselskap uten kontroll», og «..kyniske spillgiganter…som profiterer på spilleavhengige..» fikk stå uimotsagte. 

Retten til samtidig imøtegåelse, og retten til å korrigere fakta, er viktige byggesteiner i den norske pressens etiske retningslinjer. I politikken, derimot, er det lettere å slippe unna med slike realitetsforskyvninger. Vi mener at faktabaserte politiske diskusjoner og beslutninger er første bud for å beskytte sårbare spillere. 

Stridstemaet i den norske monopol vs. lisensdebatten er forståelsen av hva det innebærer å føre en ansvarlig spillpolitikk. Den forhenværende Ap-kulturministeren påstod i det samme ordskiftet at utenlandske spilloperatører ikke vil innrette seg etter strenge ansvarlighetstiltak, «..fordi de ikke kommer til å tjene penger på det». 

Hans bastante konklusjon var at vi – i valget mellom ansvarlighet og høyest mulig profitt – alltid vil velge størst mulig fortjeneste. Giskes uttalelse viser hvor lite han vet om vårt arbeid relatert til ansvarlig spill og fokuset vi har på dette området. 

Kindred Group, som blant annet eier varemerket Unibet (som Giske trakk frem som et eksempel på profittjag), har tatt et diametralt motsatt standpunkt av hva han påstår at vi står for: Ansvarlighet er en forutsetning – grunnpilaren i vår forretningsmodell. Det er kun varige relasjoner til kunder med sunn spilleadferd som gjør at vi kan lykkes. Vi ser ingen oppside i å ha problemspillere som kunder. 

Definisjonen og verktøyene vi bruker for å identifisere og hjelpe (problemspillere red.anm.) er vitenskapelig forankret. Standarden har vi utviklet sammen med noen av verdens ledende adferdsforskere innen pengespill – flere av dem brukes også av Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. De deler spillerne inn i fire hovedkategorier; «sosial», «lavrisiko», «middels risiko» og «høyrisiko». 

I motsetning til hva mytene forteller, ønsker vi at underholdningsbaserte pengespill skal være en ukomplisert fornøyelse for alle kunder. Gjennom å tydeliggjøre hvordan problemspilling kan identifiseres og måles, vil vi bidra til en mer bærekraftig næring og forlystelse i alle land der vi har kunder. 

Norske myndigheter gjør en viktig jobb med å sette spillansvar og problemspillere høyt på dagsorden. Vi vil bidra med den erfaringen og ekspertisen vi har for å styrke kunnskapen på området. 

Å begrense – til slutt stanse – usunt spill i samfunnet er et langsiktig arbeid. Å beskytte forbrukerne krever en faktabasert, mer åpen og konstruktiv politisk dialog. 

Vi har tiltro til at Ap-politikere som Trond Giske vil være åpne for en slik erfaringsutveksling, for sikre et ansvarlig spillmarked i Norge. 

Tjärnström viser også til følgende fakta om pengespill i Norge pr. 2021:

  • Fakta (1): 66 prosent av den norske omsetningen på online pengespill skjer hos utenlandske spillnettsteder som ikke er regulert under norsk lov. Lekkasjen tiltok i 2020 (kilde: H2 Gambling Capital). Det betyr at de ansvarlighetstiltak som utføres av Norsk Tipping og Norsk Rikstoto bare treffer under halvparten av norske onlinespillere. 
  • Fakta (2): I Danmark innførte myndighetene sin lisensmodell i 2012. Landet har nå en kanaliseringsgrad på 91 prosent, det vil si at mer enn ni av 10 spiller tryggere hos selskaper underlagt lisensmodellen. I Sverige, etter ett år med lisensmodell, er over 80 prosent av omsetningen kanalisert inn under felles regler – opp fra 50 prosent det siste året med statlig monopol. I Sverige var det bred politisk enighet om slik lisensmodell grunnet stadig lavere, statlig spillkanalisering og økende adferdsproblemer. 
  • Fakta (3): 55.000 nordmenn er nå klassifisert som problemspillere, mens ytterligere 122.000 ligger i risikosonen (kilde: Universitetet i Bergen). Økningen på 34.000 problemspillere har skjedd mens Lotteritilsynet har strammet kraftig inn på de utenlandske spillaktørenes mulighetsrom (reklameforbud, forbud mot pengeoverføringer osv.), og forsøkt å tilrettelegge til fordel for statens egne selskaper. Derfor er det et stort paradoks at antallet problemspillere øker mest innenfor monopolet. Norsk Tippings spill topper listen over pengespill med flest «bekymringsmeldinger» og adferdsproblemer. 

Les også: Derfor er det god butikk for internasjonale spillselskaper å være ansvarlige i Norge

FOR FALL? Onlinespill har i flere år utfordret den særnorske monopolordningen.

Redaksjonen